Hva gjorde du under pandemien i 20/21?
torsdag 14. oktober 2021
"Når dette spørsmålet blir stilt mange år frem i tid, ønsket jeg å kunne gi et godt svar. Derfor meldte jeg meg som frivillig på vaksinesenteret i bydelen der jeg bor," sier Kjersti Sletteng, daglig leder i Vali AS, og deler her noen av sine erfaringer.
Som tidligere sykepleier, tenkte jeg at jeg kunne være til nytte selv om det var mer enn 20 år siden jeg sist jeg hadde praktisert. Nå – mer enn 2000 satte vaksiner senere, har jeg konkludert med at jeg har fått nyvunnet respekt for, og tro på menneskeheten (i hvert fall den gjengse nordmann).
Påfallende mange har sprøyteskrekk – men de kommer for å ta vaksine.
Tunge rusmisbrukere, bostedsløse og papirløse – kommer til oppsatt time (på minuttet) og får vaksinen sin.
En eldre dame oppdaget at en eldre mann i oppgangen ikke hadde fått tilbud om vaksine. Hun ordnet opp for sin nabo, men ikke bare det. Hun inviterte mannen til middag, fulgte ham til vaksinesenteret, hjalp ham med klær og rullator og de dro sammen hjem i drosje etterpå. Jeg kommenterte at dette var et nydelig ektepar, og fikk da vite at de «bare» var naboer.
En ung mann hadde med seg kone og barn på facetime fra Somalia. De lurte på om de kunne få se på at mannen og pappaen fikk vaksine. De var så glade og stolte på hans vegne.
Vi spør alltid om man står på blodfortynnende medisiner. Mange svarer nei, men … og så kommer en hel rekke med andre ting man tar. Medisiner for angst og depresjon er det mange som står på. De har nesten ikke vært utenfor døra på mange år, men de kommer for å ta vaksine. Dette er en dugnad som jeg må være med på, er det mange som sier.
To unge jenter med tydelig selvskadings-problematikk kom. I det jeg skulle ta i armen har jenta så store spasmer at jeg er redd for å stikke vaksinen i fingeren min i stedet for i armen hennes – men hun kom og hun gjennomførte!
En svært blek dame i 40-årene kom, hun var veldig redd for sprøyter. Vi snakket litt om det og hun forteller at hun har vært i to kriger og har minner fra barndommen der soldater kom med sprøyter for å ta ut organer på folk rundt henne. Tenk at hun kommer og gjennomfører vaksinering. Hun har lukkede øyne og ber mens jeg gjør meg ferdig. Tårene triller, men dette skal hun klare!
Hver vakt jeg hadde, fikk jeg minst 20 tilbakemeldinger fra folk som takket for jobben jeg gjorde eller skrøt av effektiviteten vår. Med full jobb ved siden av, så har det vært lange og slitsomme dager, men du verden – jeg har fått mer enn jeg har gitt. Jeg har fått troa på mennesket og vår evne til å forstå at det er viktig og riktig med vaksine og at hver enkelt av oss tar det ansvaret som er nødvendig. Jeg er ikke overrasket hvis vi får mye over 90% vaksinedekning i landet vårt. Folka i bydel gamle Oslo har i hvert fall gjort sitt til at pandemien skal gå mot en slutt.
Kjersti Sletteng
Daglig leder i Vali AS